Hopp til innholdet

5. søndag i treenighetstiden (I)

    Tekstrekke I

    Lesetekst 1: Jer 23,16–24

    Så sier Herren, hærskarenes Gud: Hør ikke på disse profetenes ord når de profeterer for dere! De fyller dere med tomme innbilninger. De bærer fram sitt eget hjertes syner, ikke ord fra Herrens munn.17 Igjen og igjen sier de til dem som forakter meg: Herren har sagt: Dere skal ha fred! Og til hver den som følger sitt harde hjerte, sier de: Det skal ikke komme ulykke over dere.18 Men hvem av dem har stått i Herrens fortrolige råd, slik at han så og hørte hans ord? Hvem har gitt akt på mitt ord og hørt det?19 Se, Herrens storm, hans vrede farer ut, en virvlende stormvind. Den virvler over hodet på de ugudelige.20 Herrens vrede skal ikke vende tilbake før han har utført og fullbyrdet sitt hjertes tanker. I de siste dager skal dere forstå det helt.21 Jeg har ikke sendt profetene, likevel løp de. Jeg har ikke talt til dem, likevel profeterte de.22 Hadde de stått i mitt fortrolige råd, ville de la mitt folk høre mine ord og føre dem tilbake fra deres onde vei og fra deres onde gjerninger.23 Er jeg en Gud bare nær ved, sier Herren, og ikke en Gud langt borte?24 Eller kan noen gjemme seg på hemmelige steder så jeg ikke kan se ham? sier Herren. Fyller jeg ikke himmelen og jorden? sier Herren.

    Lesetekst 2: 1 Joh 4,1–6

    Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske profeter er gått ut i verden.2 På dette skal dere kjenne Guds Ånd: hver ånd som bekjenner at Jesus er Kristus, kommet i kjød, er av Gud,3 og hver ånd som ikke bekjenner Jesus, er ikke av Gud. Dette er Antikristens ånd, som dere har hørt skal komme. Og den er allerede nå i verden.

    4 Mine barn! Dere er av Gud, og har seiret over dem. For han som er i dere, er større enn han som er i verden.5 De er av verden. Derfor taler de av verden, og verden hører dem.6 Vi er av Gud. Den som kjenner Gud, hører oss. Den som ikke er av Gud, hører oss ikke. Av dette kjenner vi sannhetens ånd og villfarelsens ånd.

    Evangelietekst: Matt 7,15–20

    Vokt dere for de falske profetene! De kommer til dere i fåreham, men innvendig er de glupende ulver.16 På fruktene skal dere kjenne dem. Sanker en vel druer av tornebusker, eller fiken av tistler?17 Slik bærer hvert godt tre god frukt, men et dårlig tre bærer dårlig frukt.18 Et godt tre kan ikke bære dårlig frukt, heller ikke kan et dårlig tre bære god frukt.19 Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hogd ned og kastet på ilden.20 Derfor skal dere kjenne dem på deres frukter.

    15 Προσέχετε δὲN ἀπὸ τῶν ψευδοπροφητῶν, οἵτινες ἔρχονται πρὸς ὑμᾶς ἐν ἐνδύμασιν προβάτων, ἔσωθεν δέ εἰσιν λύκοι ἅρπαγες. 16 Ἀπὸ τῶν καρπῶν αὐτῶν ἐπιγνώσεσθε αὐτούς· μήτι συλλέγουσιν ἀπὸ ἀκανθῶν σταφυλήν,N ἢ ἀπὸ τριβόλων σῦκα; 17 Οὕτως πᾶν δένδρον ἀγαθὸν καρποὺς καλοὺς ποιεῖ· τὸ δὲ σαπρὸν δένδρον καρποὺς πονηροὺς ποιεῖ. 18 Οὐ δύναται δένδρον ἀγαθὸν καρποὺς πονηροὺς ποιεῖν, οὐδὲ δένδρον σαπρὸν καρποὺς καλοὺς ποιεῖν. 19 Πᾶν δένδρον μὴ ποιοῦν καρπὸν καλὸν ἐκκόπτεται καὶ εἰς πῦρ βάλλεται. 20 Ἄρα γε ἀπὸ τῶν καρπῶν αὐτῶν ἐπιγνώσεσθε αὐτούς.

    NVariant with NA/UBS: δὲ ἀπὸ ♦ ἀπὸ NVariant with NA/UBS: σταφυλήν ♦ σταφυλὰς

    Kommentar til evangelieteksten

    Av Bo Giertz.

    De falske profetene (7,15–23)

    En profet taler på Guds vegne uten å måtte henvise til Skriften eller noen annen autoritet. Det er en risiko for at han aldri er blitt sendt av Gud, men er en bedrager – eller er en som lever på et selvbedrag. Hvordan skal man da kjenne ham igjen?

                Spørsmålet skulle bli brennende i urkristendommen, der profeten spilte en stor rolle. Jesus sier her at det kommer falske profeter. De er kledd ”i saueham”. De gir seg ut for å være kristne, men innvendig er de rovgriske ulver. De utnytter forsamlingen og tar ikke hensyn til at den slites i stykker. Men det går an å kjenne dem igjen på deres ”frukt”. Det betyr ikke bare deres livsførsel, men alt som vokser frem og modner under deres virksomhet. Er frukten dårlig – og det merker de sanne disiplene – da er også treet dårlig. Slike profeter skal man vokte seg for å høre på. På ”den dagen” (den dagen Herren kommer for å holde dom) kommer mange til å påberope seg sin kristendom og de gjerninger de mener å ha gjort i tjenesten for Kristus. De har profetert i hans navn, de har drevet ut onde ånder og gjort mange store gjerninger. Men han har aldri kjent dem, og han kjenner dem ikke nå heller. Det er en advarsel til disiplene om ikke å ta alt for god fisk av det som gjøres i Jesu navn, ikke engang om det virker imponerende. Og for den som er plassert i forsamlingens tjeneste er det en inntrengende advarsel om å prøve seg selv og sine hensikter. Den eneste gyldige normen blir til slutt om man fullfører den himmelske Fars vilje – den som Jesus alltid så åpenbart i Ordet.